Style vs. enjoyment

premium

Dette er egentlig en diskusjon jeg har hatt med bl.a. tfredvik og Cunningham, men det virker såpass almenngyldig at jeg like godt legger det ut på forumet så får vi litt diskusjon.

Saken gjelder "det evige dilemma" style vs. enjoyment. Ratebeer legger jo opp til at man skal rate etter det man liker, men før eller senere innser jo de fleste at et øl utmerket godt kan være et solid stykke håndtverk selv om man selv ikke liker stilen eller den spesifikke ølen rent personlig...

I hjemmebryggerkretser er ting snudd på hodet: der "rates" det etter rent håndtverksmessige kriterier: hvorvidt man har klart å lage en øl stil/typeriktig (rett farge, karbonering, sødme, bitterhet, tekniske spesifikasjoner som OG/FG og lignende), om balansen er god, om intensjonen med brygget (f.eks. konsept-øl) kommer klart nok fram. Dette er egentlig en mye lettere form for rating, da man har klare (objektive) retningslinjer å forholde seg til.

Jeg har nok landet på en slags mellomting etter hvert. Jeg gir fortsatt mest poeng til øl jeg faktisk (rent subjektivt) liker, men gir nok mye mer ekstrapoeng til øl som er bra laget i forhold til sitt utgangspunkt, enn jeg gjorde før. Noen har kommentert at jeg rater generelt høyere (gir mer poeng) nå enn jeg gjorde tidligere, og det er nok et resultat av dette - får meg ikke lenger ubetinget til å slakte øl jeg ikke liker, når jeg kjenner at det er et solid produkt i og for seg selv. Da nøyer jeg meg heller med å kommentere at dette ikke er min favorittstil, og gir noen "støttepoeng" for god brygging. Og generelt er det vel sånn at jeg rett og slett har blitt generelt mer glad i øl!

Hva med dere andre? Hvordan tenker dere omkring dette?

Jeg syns det enkleste er å følge den holistiske linja, og gi øl en anmeldelse som rett og slett sier noe om hvor godt man faktisk syns ølet er. Skal man trekke den spesifikke øltypen inn i bildet blir det straks mye vanskeligere: hva med øltyper man kjenner dårlig? I mitt tilfelle vil jo det si de aller, aller fleste!

Jeg har et par anmeldelser hvor jeg helt bevist har gitt dårlig karakter pga. det jeg har ment er en dårlig tolkning av en spesifikk ølstil, som f.eks. en IPA uten særlig fruktighet eller bitterhet (Rise økologisk IPA,http://www.ratebeer.com/beer/rise-premium-india-pale-ale-okologisk/92398/123956/ ). Eller motsatt, øl som overrasker positivt i forhold til forventningene mine til ølstilen (f.eks. 77 Lager:http://www.ratebeer.com/beer/beer_name/98242/123956/ Ok, en liten parentes i parentesen: en slik måte å rate på kan være litt misvisende, jeg blei skuffa da jeg smakte 77 Lager igjen, den var på langt nær så fruktig og bitter som ratinga mi beskriver. Med mindre det er forskjeller mellom 4.9%(?)-versjonen jeg kjøpte i Danmark og boksene som har dukka opp på Rimi?)).

Et kjapt svar: I en hjemmebryggerkonkurranse sender man inn øl etter visse kriterier, det gjør selvfølgelig at det er enkelt (forholdsvis) å vurdere ølet etter stil. På RB er alle øl tillatt, uansett stil, så det å vurdere ølet etter gitte kriterer (og hvilke?) blir ikke helt enkelt. Ergo, jeg vurderer etter nytelsesnivået, ikke etter stil.

I utgangspunktet etter nytelse, er så heldig at jeg liker de fleste øltyper. Men det blir ofte noen småjusteringer med tanke på stil. Man har (og bør) jo ha en helt annen forventning til en Saison enn en IPA, man ikke trekke en perfekt Saison for å være mer subtil i smak og mangle bitterhet. På samme måte er ikke en IPA perfekt bare fordi den er stappfull av amerikansk humle.

Jeg vurderer ølet karaktermessig etter en rent hedonistisk skala, altså nytelsesnivå. Men om bryggeriet har oppgitt en spesifikk "style" som ølet deres skal tilhøre, og resultatet så avviker dramatisk fra enhver normal oppfatning av vedkommende "style", så nevner jeg gjerne det i kommentaren min. Ofte er slike øl nokså dårlige, og får derfor lav karakter. Men om jeg synes ølet smaker utmerket, bare annerledes enn oppgitt "style", så får det selvsagt en god karakter likevel.

Originally posted by Sigmund
Jeg vurderer ølet karaktermessig etter en rent hedonistisk skala, altså nytelsesnivå.

(Hedonisk, var det ja. Ikke holistisk. Sånn går det når man prøver å pynte seg med fremmedord.

Originally posted by Sigmund
Men om bryggeriet har oppgitt en spesifikk "style" som ølet deres skal tilhøre, og resultatet så avviker dramatisk fra enhver normal oppfatning av vedkommende "style", så nevner jeg gjerne det i kommentaren min.

Dere som legger inn nye øl på ratebeer: legger dere til grunn den ølstilen som bryggeriet oppgir at det har forsøkt å lage, eller fører dere gjerne inn en annen stil hvis dere mener bryggeriet har bomma?

Mange bra innspill her, men jeg tror jeg må ta et eksempel som tydeliggjør det største dilemmaet i denne sammenhengen: hva gjør du hvis du f.eks. får en kompleks og knallsur geuze som helt tydelig smaker av stor bryggekunst (i forhold til andre geuzer du har smakt), men som får deg til å grøsse - rett og slett fordi du ikke liker sure øl? Hva gjør dere i slike situasjoner?


Og så:


Dere som legger inn nye øl på ratebeer: legger dere til grunn den ølstilen som bryggeriet oppgir at det har forsøkt å lage, eller fører dere gjerne inn en annen stil hvis dere mener bryggeriet har bomma?


Dette er noe jeg også har lurt mye på. I tilfellene når jeg har lagt inn et nytt øl, har det vært lite tvil om hva slags stil det var snakk om. Men det er jo ikke tilfelle alltid: jeg tror f.eks. at jeg hadde hatt store problemer med å skille mellom f.eks. en del lyse lagerøl (premium lager vs. pale lager vs. classic german pilsner, etc.), særlig fordi det jo som kjent kan være et ganske stort sprik mellom bryggerienes definisjon og det som ender opp på RB - og også mellom RB og det jeg selv smaker...

Hvordan foregår prosessen med f.eks. å flytte en øl til rett kategori? Må en eller flere av admin’ene ha smakt den og vært uenig? Må den få X antall korreksjoner/henvendelser fra RB’ere? Litt nysgjerrig på dette.

Dette må yngwie svare nærmere på. Men nå jeg selv legger inn øl, prøver jeg så langt som mulig å følge den "style" som bryggeriet oppgir (om de da i det hele tatt oppgir en "style" som står på RateBeers liste - f.eks. er Red Ale, Ruby Ale, Dark Ale eller Black Ale vanlige betegnelser på britiske ales, uten at noen av disse er en egen "style" på RateBeer). Men når f.eks. en såkalt "pils" er søt, "industriell" i smaken og har minimalt med humle, legger jeg den inn i sekkeposten "pale lager", heller enn i en av pilsner-kategoriene.

Originally posted by ClubGonzo
Mange bra innspill her, men jeg tror jeg må ta et eksempel som tydeliggjør det største dilemmaet i denne sammenhengen: hva gjør du hvis du f.eks. får en kompleks og knallsur geuze som helt tydelig smaker av stor bryggekunst (i forhold til andre geuzer du har smakt), men som får deg til å grøsse - rett og slett fordi du ikke liker sure øl? Hva gjør dere i slike situasjoner?

og så over til neste spørsmål, bør man strengt tatt rate øl man vet man ikke liker. Sur-øl er et godt eksempel. Det finnes ratere som mer eller mindre rater alle de smaker hysterisk lavt i poeng og mer eller mindre skriver at det skyldes at ølet smaker for surt?

Originally posted by Beer3000
og så over til neste spørsmål, bør man strengt tatt rate øl man vet man ikke liker. Sur-øl er et godt eksempel. Det finnes ratere som mer eller mindre rater alle de smaker hysterisk lavt i poeng og mer eller mindre skriver at det skyldes at ølet smaker for surt?

Tja, har du betalt gode penger for ølet, så rate det som du synes, sier nå jeg. Noen surøl er blant mine alle høyest ratede, mens der er andre jeg har ratet svært lavt - helt avhengig om jeg subjektivt opplever ølets surhet (og andre egenskaper, som kompleksitet, friskhet etc.) som GOD eller ikke. Noen øl synes jeg ikke smaker annet enn (for) surt, uten kompleksitet / andre smakselementer, og da blir det lav vurdering. Men om jeg på forhånd var HELT sikker på at jeg ikke likte NOEN øl som var sure (en slik oppfatning ville da sannsynligvis også omfatte alle andre drikkevarer og matvarer med syrlighet), ville jeg sannelig ikke brukt penger på å kjøpe svindyr Cantillon (ihvertfall ikke mer enn én gang)!

Originally posted by Beer3000

Originally posted by ClubGonzo
Mange bra innspill her, men jeg tror jeg må ta et eksempel som tydeliggjør det største dilemmaet i denne sammenhengen: hva gjør du hvis du f.eks. får en kompleks og knallsur geuze som helt tydelig smaker av stor bryggekunst (i forhold til andre geuzer du har smakt), men som får deg til å grøsse - rett og slett fordi du ikke liker sure øl? Hva gjør dere i slike situasjoner?

og så over til neste spørsmål, bør man strengt tatt rate øl man vet man ikke liker. Sur-øl er et godt eksempel. Det finnes ratere som mer eller mindre rater alle de smaker hysterisk lavt i poeng og mer eller mindre skriver at det skyldes at ølet smaker for surt?

Må nok dessverre si at ja, det bør man. Hvis ikke hadde nok ikke ett eneste indisk øl av typen malt liquor kunne rates...